kukdikt

Anna Hallberg skriver om Nicklas Nilssons debutsamling Patriarkat her, tungt lasta med referanser til tilstanden blant unge menn i litteratursverige. Det er vanskelig å finne virkelig gode litteraturanmeldelser, men sammenlign Hallbergs artikkel med denne.
Selvsagt er Litlive og DN to ulike fora, og så videre, men Beckmanns anmeldelse virker på meg fordomsfull og mangelfull. Patriarkat. Hallberg anvender de moteriktige ord som kjennetegner bruddet, disharmonien, utladningen etc. i litteraturen, og saken hennes framprovoserer flere "men" enn "aha" i hodet mitt, men uansett en fin sak å lese. Det var poenget. Og dessuten: sikkert endel likhetstrekk å finne mellom Nilssons debut og Morten Winterwolds siste, I slekt? tt