Claus Beck-Hvem?
Den klamme følelsen den siste tidens (1990-2000?) "bølge" av "politisk" kunst i Norden har gitt meg, blir forsterket av denne artikkelen i Reception.
posted by tekstboksen at onsdag, februar 01, 2006
onsdag, februar 01, 2006
Om meg
- Navn: tekstboksen
- Sted: BØ, Telemark, Norway
e-post: tekstboksen alfakrøll yahoo punktum no (ikke sikkert den blir lest da, men)
Ute av syne
- Trollhilsen
- Diktstafetten
- Mandagsfilm
- Storytelling
- Tekstlesing og borsjtsj?
- En helt vanlig kar?
- Masters of cinema
- Forslag til forside på vår Antologi
- Gardeblogg
- Blogging for viderekomne
Litteraturlinker
- Litterær salong
- Gasspedal
- Jung
- Vinduet
- Forfatteren
- Bok og samfunn
- Ny poesi
- Ny tallerken
- Boknett
- Forfattersentrum
- H-press
- Ratatosk
- Kraftsentrum
Medelever på nett
12 Comments:
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Tja, han kan vel være en av tre ting:
1) Sann kunstner
2) Gal (det gale geni, overlapper med kategori 1).
3) En kæmpegod business-man. Han har nok ikke blitt rik, men som en av nordens mest profilerte kunstnere de siste årene, skorter det ikke på jobber for mannen.
Hæ? Posten her er desværre så kort at det ikke helt går op for mig hvorfor den skrivende er negativ, hverken til den eventuelle "bølge" eller til artiklen i Reception.
Det der bliver lidt morsomt her er jo at Reception-artiklen i stor stil er en kritisk satire, både på omtalte "bølge" af "politisk" kunst og på Nielsens projekt.
Read again.
Pardon, det går an at være mere præcis: jeg mener artiklen både er kritisk satire OG noget mere, en undersøgelse.
Okay, jeg bliver lidt intens omkring det her nu. Hvorfor er der en "bølge" af "politisk" kunst netop nu? Du irriterer dig fordi du mener det er en trend - vi irriterer os over trends, ja. Men prøv at se det sådan her:
Trends kreeres af media, right? Og vi taler ofte om rent æstetiske figurer som repereres endeløst til vi spyr, et simulakrum vi kan spy over. Men! Hvad nu hvis dele af denne trend ikke relaterer til denne æstetiske sfære, men til DET SOM SKER, altså politisk kunst som er en REAKTION og ingen TREND? Findes der folk derude som faktisk er pissed-off og som reagerer, som ikke orker at sidde i sofaen og spy over tomme mediekonstruktioner længere? Hvad siger du, findes de?
Spørgsmålet er om ikke vi skal skærpe vores blik en smule og prøve at se om vi rent faktisk kan se forskel, hvad der er skidt og hvad der er kanel. Og spørgsmålet er om dele af den politiske kunst faktisk kan ske at være den sidste rest af demokratisk handlekraft som udfolder sig - en energi som må agere midt i kunstcirkusset, være kunst-og-medie-cirkus selv, men faktisk vitterligt er en virksom kraft i verden.
Og dette skal du kalde kitsch nu? Uden at fatte hvilken virus dit blik er ramt af. Det er klart det passer fint hvis vi spyr over den "bølge" af "politisk" kunst der angiveligt oversvømmer verden nu. Men hvis politikken er blevet et show og vi vælger at blive siddende i sofaen og se på - så er der ikke meget tilbage af verden, er der?
Kristin, tak for denne, du siger:
Jeg tror "politisk kunst" er en konstruksjon fra mediene/kritikerne.
Tankevækkende. Kunsten som kritisk, kritik som kunst. Her bliver det svært at se hvad der er værk og hvad der er læser. Præcis hvilken rolle spillede fx Tommy Olsson i julens Faldbakken-debat andet end en slags konklusion på værket, en direkte forlængelse. Der må man jo igen tage stilling fra værk til værk, fra kritisk tekst til kritisk tekst, selvsagt, men at kritikeren faktisk *producerer* politisk kunst, hm? Joda, både som konstruktører af trends og kategorier, forenklinger, men også som målrettede læsere, etiske læsere, som bevidst betoner visse aspekter af teksten.
Det er vanskelig å se hva som kritiseres i blogginnlegget: Nielsen eller saken i Reception. Men et viktig poeng i den danske artikkelen er vel spørsmålet de to forfatterne forsøker å svare på: hva er effekten av den politiske kunsten? Refleksjonsnivået og viljen til undersøkelse er så absolutt til stede i imitasjonen av Nielsens prosjekt og i samme slengen: selviscenesettelsen av hva de de to holder på med. Den selvrefleksjonen skulle jeg gjerne sett med av i det norske kunstfeltet, både hos utøvere og kritikere (for det er ikke nok å si at man er bevisst hva man gjør, eller at man er politisk, man må vise det). Dette overlapper til en viss grad med skillet mellom trender og kunst som responderer på faktiske hendelser i verden. Når det gjelder trend ligger vel mye av ansvaret for ”politikk”-merkelappen hos media, men hallo, sjekk Truls Rambergs sak om kunstakademienes avgangsutstillinger: burde ikke både noen av studentene og kritikeren tatt seg en kikk i speilet, og ikke nøyd seg med å legge luggen på plass, men virkelig kikket? For merkelappen ”politisk” blir vel også utvannet av kunstnere som setter opp en provisorisk oppholdssone utenfor Stenersenmusseet og kaller den Cambuche? Kunsten kan ikke basere seg kun på å låne tyngde fra det politiske saksområdet. Hvis den feiler estetisk, emosjonelt, intellektuelt, vil den heller ikke fungere som en referanse. Internett-linker finnes det nok av allerede. Når det gjelder C(B)N er det klart man ikke kan avfeie prosjektet hans som en gimmick. Han intervjues, han inviteres til litterære arrangementer, men vil fungere som en hårball det hyggelige etablissementet vanskelig vil kunne svelge. Den demokratiske pakken C(B)N går rundt med kunne vært ”pekende” på samme måten som Cambuche-prosjektet, men jeg får ihvertfall inntrykk av at han ikke bare kan legge bort pakken neste dag og finne på noe helt annet.
Siste setning var uklar: for jeg mener altså at den ikke er det.
Kristin: det er vanskelig å være uenig med deg (selvsagt). Verden er global, kunsten bør ikke distansere seg fra dritten som skjer, og de fleste har vel skjønt at venstresidas fuck Bush-retorikk er en easy way out osv. Jeg synes det som KAN være skremmende med ordet politikk i sammenheng med ordet kunst (eller litteratur for den del) er at det er en enkel merkelapp som ofte stenger mer enn det åpner for spørsmål. Et eks. fra nevnte sak på Kunstkritikk: "*** sin installasjon (...) verket retter et kritisk søkelys på de store *** utstrakte bruk av barnearbeid, men også på *** tilpasning til den globale markedsøkonomien og hvordan ***". Sett inn de ord det passer deg. Altså handlingsreferat istedet for analyse. Alternativet er vel Tommy Olssons blikk på seg selv som sett gjennom et ølglass, foruten de gode kritikkene som faktisk finnes der ute, selvsagt.
hvem er alle disse menneskene?
Jeg kjenner Truls, han er en likanes kar, det er ikke tvil om det. Alltid i farta, on fire, bra mann.
Hva er greia med denne posten anyways, den begynner å bli lang og frankly mr shankly så er det vel få som vet hva det snakkes om.
Kristin: Vi er ganske enig, sjø. Også når det gjelder andre mulige tolkninger. Reaksjonen min når det gjelder TRs anmeldelse av avgangsutstillingene er at han burde gått videre, sagt mer, vært mer spesifikk, mer analytisk. Ok, jeg var litt kjapp med det sitatet, og triksinga med det, men står for det jeg sier.
Og mr(s). anonymous: vi trenger ikke å vite hvor uvitende du er.
Legg inn en kommentar
<< Home