Juleaktivitet
Skriv en tekst på 10 min (husk å ta tiden) med en av følgende som førstesetning:
- P ble så sint at hun kastet den ene skoen i vannet.
- Stilt overfor et slikt alternativ var ikke valget vanskelig.
- En tid etter deres løslatelse hadde W virkelig sett dem alle tre i Kastanje-kaféen.
- Først ved døren merket han hva som egentlig hadde lokket ham dit; det var lukten av noe spiselig.
P.S: Du står fritt til å bytte ut egennavn og pronomener.
posted by tekstboksen at søndag, desember 17, 2006
6 Comments:
Stilt overfor et slikt alternativ var ikke valget vanskelig. Liksom for å protestere mot seg selv gikk han ut, gikk over gaten og inn i en trappeoppgang, sto utfordrende og hang mellom tomme melkeflasker til det sluttet å regne. Ingen kom og krevde forklaring. Han gikk inn på en kafè og satt der en stund og strakte bena ut fremfor seg, uten at noen gjorde ham den tjenesten å snuble over dem og få i stand et slagsmål.
Ute på torvet sto det noen tomme kasser som ikke så ut til å tilhøre noen. En kraftig mann pirket borti dem og gikk videre. W tenkte at det var på tide å gå tilbake til hotellet.
Du ble så sint at du kastet den ene skoen i vannet?
Ja.
Hvorfor ble du sint og kastet den ene skoen i vannet?
Det viktigste er hva jeg gjorde med den andre skoen.
Og?
Jeg plukket den opp fra vannet.
Men det var jo bare den ene skoen du kastet?
Den kan også være den andre uten å være først.
En tid etter deres løslatelse hadde W virkelig sett dem alle tre i Kastanje-kaféen. Kjakene og kinnene deres hang virkelig og slang slik som hos blodhunder, noe som virkelig trakk munnvikene deres nedover. Den ene spiste tørre kjeks mens smulene rislet ned i halslinningen. Han med kjeksene sa ikke et ord, mens de andre to andre planla det som virkelig ikke kunne være noe annet enn et nytt overfall. W hørte det hele, og hans første innskytelse var å varsle P og T. Men på den andre siden var dette kanskje hans eneste sjanse til å vise at han hadde hatt rett første gangen.
Først ved døren merket han hva som egentlig hadde lokket ham dit; det var lukten av noe spiselig. En tekst på 10 min så sint at den kastet den ene skoen i vannet. Tid fritt til å bytte skoen i Kastanje-kaféen og løslatelse i et alternativ. Pronomener, alle tre, ble stilt overfor P.S: egennavn som førstesetning.
Pia var så sint at hun kastet den ene skoen i vannet denne første dagen i 2007. Den andre visste hun ikke hvor var blitt av. Den må ha blitt borte da de lekte Askepott kvelden i forvegen. Hun hadde virkelig følt seg som en prinsesse av all den oppmerksomhet som var blitt henne til del. De hadde nettopp flyttet hit til denne lille bygden, og i går kveld var hun overbevist om at hun ville trives her med den vakre naturen og alle de imøtekommende og hyggelige menneskene rundt seg. Hun hadde danset forførende og så plutselig revet seg løs og løpt ut i regnet og liksom mistet skoen. Mennene hadde byttet på å være prins. Konene deres hadde stelt i stand så fint på eldresenteret og mens leken pågikk stod de på kjøkkenet og vasket opp.
Pia stod nå på broen over Glomma og kjente hjertet jobbe tungt med å holde liv i henne. Hun hadde følt seg så fin i den korte, svarte, blanke, trange kjolen og gullskoene hun hadde fått av Frank. Før hun hadde tatt av lokket på esken sa han at skoene hadde kostet flesk. Hun synes det var et upassende uttrykk, men siden det var julaften hadde hun unngått å irettesette han. Skoene var skikkelig lange og spisse, helene var høye og syltynne. Det var besatt med border med perler, strass og paljetter. Frank hadde kløpet henne kjærlig i kinnet og sagt at dem kunne hun bruke på nyttårsaften. Ååå som hun hadde gledet seg til treffe de nye kollegiene hans fra slakteriet.
Først ved døden merket han hva som egentlig hadde lokket ham dit; det var lukten av noe spiselig. Tidligere hadde han trodd det ville kvalme han, slik han hadde sett på filmer; damer som ble lokket inn i rom og stengt inne. Rommet var helt mørkt og hun kravlet rundt på gulvet og fant til slutt liket av sin mann, nå i ferd med å gå i forråtnelse. Men nå som han stå i nærheten av et slikt rom... Gamle grønnsaker, løk som hadde ligget for lenge i kjøleskapet, den posen med mandelpoteter som spredte en slik merkelig lukt i kjøkkenet, og nå i denne bakgården, utenfor denne lemmen som førte inn til et lager. Det hadde ikke vært virksonhet i den falleferdige gården på flere år. Nå var det mildt. Grått, regn. Regnet kom gjennom taket og silte ned langst veggen i soverommet hans. Han hadde sett denne mannen som i en periode i høst hadde sneket seg over plenen i bakgården og løftet på en lem som kunne se ut til å være fastspikret, men det var den altså ikke. Nå sto han selv utenfor. Grått, regn. Og det luktet mat der inne fra.
Legg inn en kommentar
<< Home