En engel flyr baklengs inn i framtiden

Er det noen som er negativ til at vi leser egne tekster på en bar i Oslo på slutten av skoleåret? Dvs. april/mai når antologien forhåpentligvis er ferdig. Vi kan, i all beskjedenhet, prøve å selge den til spesielt interesserte. Hvis tilstrekkelig mange vil lese, vil jeg prøve å booke oss inn et sted så fort som mulig.
Legg igjen en kommentar, si ifra til meg i løpet av mandagen eller send e-post: jor-sol@online.no




Forslag til steder vi kan spørre om å få lese: Mono via Norsk forfattersentrum, Spasibar (tidliger Ska og Nordraak. Ved kunstakademiet i Oslo), Blå, Josefine (sistnevnte er kanskje litt vel retro for noen av oss ;-)

Synspunkter?

*Tekst til bildet: [The Angel's] eyes are staring, his mouth is open, his wings are spread. This is how one pictures the angel of history. His face is turned towards the past. Where we perceive a chain of events, he sees one single catastrophe which keeps piling wreckage upon wreckage and hurls it in front of his feet. The angel would like to stay, awaken the dead, and make whole what has been smashed. But a storm is blowing from Paradise; it has got caught in his wings with such violence that the angel can no longer close them. This storm irresistibly propels him into the future to which his back is turned, while the pile of debris before him grows skyward. This storm is what we call progress. ('Theses on the Philosophy of History', p. 249)